minister
- minister
- 'ministə
1.
1) prest
2) -minister, statsråd
2.
sørge for, yte hjelp til
- ministry
minister
--------
statsråd
I
subst. \/ˈmɪnɪstə\/
1) (politikk eller diplomati) minister, statsråd, sendemann
2) (kirkelig) prest (spesielt i Skottland eller frikirkelig, i USA protestantisk)
3) (gammeldags) tjener, redskap, hjelper, formidler
a minister of God en herrens tjener
minister of religion (protestantisk) prest
minister of resident (diplomati) ministerresident
minister of state (i visse større departement)
forklaring: minister med rang under departementssjef
minister without portfolio statsråd uten portefølje, statsråd uten eget departement
II
verb \/ˈmɪnɪstə\/
1) hjelpe, yte hjelp, tjene
2) (gammeldags) gi, yte
3) sørge for, bidra til
4) (kirkelig) forrette, officiere (katolsk)
5) (kirkelig) tjene
minister to hjelpe, gå til hånde sørge for, bidra til, lede til
minister to a congregation tjene som prest i en menighet
minister to somebody's comfort sørge for noens velvære, bidra til noens trivsel
English-Norwegian dictionary.
2013.
Synonyms:
Look at other dictionaries:
Minister(in) — Minister(in) … Deutsch Wörterbuch
Minister — • Even before the Reformation the word minister was occasionally used in English to describe those of the clergy actually taking part in a function, or the celebrant as distinguished from the assistants, but it was not then used sine addito to… … Catholic encyclopedia
minister — min‧is‧ter [ˈmɪnstə ǁ ər] noun [countable] in Britain and some other countries, a politician who is a member of the government and is either in charge of or has an important job in a government department: • a meeting of EU finance ministers •… … Financial and business terms
minister — MINISTÉR, ministere, s.n. 1. Organ central al administraţiei de stat care conduce o anumită ramură a activităţii statului şi care este condus de un ministru; instituţia respectivă; p. ext. clădirea în care îşi are sediul această instituţie. 2.… … Dicționar Român
Minister — can mean several things: Minister (Christianity), a Christian who ministers in some way Minister (diplomacy), the rank of diplomat directly below ambassador Minister (government), a politician who heads a ministry (government department) Shadow… … Wikipedia
Minister — Sm std. (14. Jh.) Entlehnung. Entlehnt aus l. minister Diener , zu l. minor kleiner, geringer . Die Bedeutung Regierungsmitglied im 17. Jh. aus frz. ministre desselben Ursprungs (in merowingischer Zeit war das ministerium der Haus und Hofdienst… … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache
minister to — ˈminister to [transitive] [present tense I/you/we/they minister to he/she/it ministers to present participle ministering to past tense ministered to … Useful english dictionary
Minister — Min is*ter, n. [OE. ministre, F. ministre, fr. L. minister, orig. a double comparative from the root of minor less, and hence meaning, an inferior, a servant. See 1st {Minor}, and cf. {Master}, {Minstrel}.] [1913 Webster] 1. A servant; a… … The Collaborative International Dictionary of English
Minister — Min is*ter, v. i. 1. To act as a servant, attendant, or agent; to attend and serve; to perform service in any office, sacred or secular. [1913 Webster] The Son of man came not to be ministered unto, but to minister. Matt. xx. 28. [1913 Webster] 2 … The Collaborative International Dictionary of English
Minister — Minister: Die Bezeichnung für »oberster ‹Verwaltungs›beamter des Staates; Mitglied der Regierung« wurde im 17. Jh. aus gleichbed. frz. ministre (eigentlich »Diener«, dann etwa »Diener des Staates; mit einem politischen Amt Beauftragter«) entlehnt … Das Herkunftswörterbuch
minister — [n1] person in charge of church abbot, archbishop, archdeacon, bishop, chaplain, clergy, clergyperson, cleric, clerical, clerk, confessor, curate, deacon, dean, diocesan, divine, ecclesiastic, lecturer, missionary, monk, parson, pastor, preacher … New thesaurus